En tidlig morgen...

I dag startet dagen her meget tidlig etter kun få timer søvn,

denne dagen vet jeg min kjære har sett fram til lenge.

Endelig er ventetiden over, i dag reiser han til Latvia og

Lithaugen for å kjøre nord europeisk mesterskap i rallycross, første løp med en divisjon 1 bil.

I går kveld var 20 meter med skyss ferdig pakken, campinginnredet buss med henger bak.

Jeg prøvde å hinte innpå her for en stund tilbake om ikke jeg og Victoria kunne bli med,

det er nemlig gange fint der og iløpet av de 13 dagene de er borte er det

kun helgene som går bort til rallycross kjøring.

Min kjære hevdet det var fullt i bussen og at desverre ikke gikk.

Kanskje det finnes noe sannhet i det, men jeg tror nok også han ønsket deg en

skikkelig guttetur uten kjærring og unger på slep. Hehe..

Det kan jeg jo skjønne, alle trenger vi litt alene tid til å gjøre vårt.

I hans tilfelle også tror jeg det blir meget godt å komme seg bort en periode,

og kunne tenke på alt annet enn jobben som har krevd han nesten 24 timer i døgnet de siste tre ukene.

Det er han vellunt.

Dessuten finnes det vel ikke stor mye som er bedre enn når man endelig sees

igjen etter å ha fått kjenne litt på det å savne hverandre ordentlig.

I hverdagen har man lett for å ta hverandre forgit desverre.

Så jeg og Victoria blir hjemme å passer hus og hjem,

mens vi heier på han og venter spent på resultater fra løpene.