Noen morgener når jeg våkner, har vår lille skatt krabbet
over i sengen vår iløpet av natten.
Da blir jeg vekt av en rolig og myk stemme som spør - mamma stå opp nå?
Iløpet natten har hun ofte en stor flytte prosess, dersom hun kommer over i sengen vår.
Hun er nemlig avhengig av koseteppene sine og kosebarmsene sine, og disse flytter hun over i sengen vår dersom hun kommer snikende om natta.
Da kan man høre de små barneføttene tasse fram og tilbake flere turer for å få med seg alt.
En morgen hadde jeg og mannen opptelling av kosedyrene som hun hadde flyttet over,
4 kosetepper og 16 bamser.
Nå sitter lille jenta mi som bare å 2 år å synger for babyen sin for full hals, mens hun blar i sangboken sin og triller vognen fram og til bake.
Og alt dette fordi babyen hennes må sove.
Straks finner hun ut av babyen ikke ville ligge i vogna mer,
- mamma, babyen vil ikke ligge vogna, babyen ligge fange istedet.
Noen ganger får jeg helt vondt inni meg, når jeg ser hvor godhjertet et lite barn kan være.
Jeg føler meg som verdens heldigste som har fått ei så god, velskap og nydelig jente,
som jeg kan dele hver dag med.
Et lite lykketroll som jeg kan sitte med i armkroken mens vi ser på barne tv eller en koselig barne film og som er det og lyser opp dagen hvis det er grå og tung.
Sikkert en følelse de fleste foreldre kjenner ofte, men alikevel en helt utrolig følelse
Så søt hun var :)
SvarSlettKjenner igjen gleden, det er virkelig noe helt spesielt :)
Du har fått en award hos meg :)
klem
Ja, er det ikke bare verdens beste følelse....tenk hvor heldig vi mødre er!! Skjønne bilder av snuppa og deg!!
SvarSlettklem Bodil
Jeg ble helt rørt av innlegget ditt! (Jeg har en liten gutt på 1 år og blir så lett rørt at det er sykt for tiden!) :-) Så nydelig at hun henter kosetinga sine og jobber og sleper dem til deres seng! Fantastiskt søt jente! Jeg kommer og hilser på igjen!
SvarSlett